Rebekka betyr "Den som binder"

Det står det på en kopp jeg fikk en gang. Det står også at Rebekka er hebraisk, altså bibelsk. Med liten tekst, og under et bilde av en veldig sliten husmor, står det til slutt "Hun som er bundet til å gjøre de riktige tingene"...

Når jeg i tillegg er født i jomfruen - som alltid vil holde orden i sysakene , er eldstemann i barneflokken, skolelys fra første klasse og så videre, så begynner det kanskje å utforme seg et bilde i hodet ditt om hvem jeg er. Og det stemmer sikkert.

Samtidig er det fullstendig feil. Jeg bryter lenker og brenner broer hele tiden. Jeg må invitere til selskap for i det hele tatt klare å rydde huset, jeg bryter etikette og skaper splid både hist og her. "Den som binder?" Neppe. "Den som ødelegger", eller "Den som roter det til", eller "Den som ikke klarer å holde kjeft", kanskje, men "Den som binder" er neppe hyppig assosiert med meg.

Samtidig er det nettopp "Den som binder" jeg vil være. Jeg vil binde sammen til et solid fellesskap. Jeg vil skape et "all inclusive"-samfunn. Jeg vil være den som binder familien sammen. Den som knytter løse tråder.

Det er en sabla svær oppgave jeg har foran meg. Det eneste jeg har klart å binde til meg så langt, er mannen min. Så heter han da også Knut, hvilket betyr "bundet".

Rebekka var en dame som tilfeldigvis, for mange tusen år siden var ved brønnen og hentet vann, og på den måten fikk innpass i verdens største og mest leste litterære verk, lest i tusener av år.

Jeg er så priveligert at jeg får vannet gjennom springen. Likevel har jeg en brønn. En tankebrønn, eller erindringsbrønn, om du vil. Og den faller jeg ofte oppi.

Det er referater fra mine møter med denne brønnen jeg vil dele her, og du er velkommen til å observere.
Pass bare på så du ikke kommer for nær kanten, det er lett å snuble i.